aberratus
Latin
Etymology
Perfect passive participle of aberrō.
Participle
aberrātus (feminine aberrāta, neuter aberrātum); first/second-declension participle
Declension
First/second-declension adjective.
| singular | plural | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| masculine | feminine | neuter | masculine | feminine | neuter | ||
| nominative | aberrātus | aberrāta | aberrātum | aberrātī | aberrātae | aberrāta | |
| genitive | aberrātī | aberrātae | aberrātī | aberrātōrum | aberrātārum | aberrātōrum | |
| dative | aberrātō | aberrātae | aberrātō | aberrātīs | |||
| accusative | aberrātum | aberrātam | aberrātum | aberrātōs | aberrātās | aberrāta | |
| ablative | aberrātō | aberrātā | aberrātō | aberrātīs | |||
| vocative | aberrāte | aberrāta | aberrātum | aberrātī | aberrātae | aberrāta | |