blootstellen
Dutch
Etymology
Pronunciation
- IPA(key): /ˈbloːtstɛlə(n)/
Audio: (file) - Hyphenation: bloot‧stel‧len
Verb
blootstellen
- (transitive) to expose
Conjugation
| Conjugation of blootstellen (weak, separable) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | blootstellen | |||
| past singular | stelde bloot | |||
| past participle | blootgesteld | |||
| infinitive | blootstellen | |||
| gerund | blootstellen n | |||
| main clause | subordinate clause | |||
| present tense | past tense | present tense | past tense | |
| 1st person singular | stel bloot | stelde bloot | blootstel | blootstelde |
| 2nd person sing. (jij) | stelt bloot, stel bloot2 | stelde bloot | blootstelt | blootstelde |
| 2nd person sing. (u) | stelt bloot | stelde bloot | blootstelt | blootstelde |
| 2nd person sing. (gij) | stelt bloot | stelde bloot | blootstelt | blootstelde |
| 3rd person singular | stelt bloot | stelde bloot | blootstelt | blootstelde |
| plural | stellen bloot | stelden bloot | blootstellen | blootstelden |
| subjunctive sing.1 | stelle bloot | stelde bloot | blootstelle | blootstelde |
| subjunctive plur.1 | stellen bloot | stelden bloot | blootstellen | blootstelden |
| imperative sing. | stel bloot | |||
| imperative plur.1 | stelt bloot | |||
| participles | blootstellend | blootgesteld | ||
| 1) Archaic. 2) In case of inversion. | ||||