cuget
Romanian
Etymology
From the verb cugeta.
Noun
cuget n (plural cugete)
Declension
| singular | plural | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | ||
| nominative-accusative | cuget | cugetul | cugete | cugetele | |
| genitive-dative | cuget | cugetului | cugete | cugetelor | |
| vocative | cugetule | cugetelor | |||