deterritus

Latin

Etymology

Perfect passive participle of dēterreō.

Participle

dēterritus (feminine dēterrita, neuter dēterritum); first/second-declension participle

  1. deterred

Declension

First/second-declension adjective.

singular plural
masculine feminine neuter masculine feminine neuter
nominative dēterritus dēterrita dēterritum dēterritī dēterritae dēterrita
genitive dēterritī dēterritae dēterritī dēterritōrum dēterritārum dēterritōrum
dative dēterritō dēterritae dēterritō dēterritīs
accusative dēterritum dēterritam dēterritum dēterritōs dēterritās dēterrita
ablative dēterritō dēterritā dēterritō dēterritīs
vocative dēterrite dēterrita dēterritum dēterritī dēterritae dēterrita