driftighet
Swedish
Etymology
From driftig + -het. Cognate of Danish driftighed.
Noun
driftighet c
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | driftighet | driftighets |
| definite | driftigheten | driftighetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |
From driftig + -het. Cognate of Danish driftighed.
driftighet c
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | driftighet | driftighets |
| definite | driftigheten | driftighetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |