dygdighet
Swedish
Etymology
From dygdig (“virtuous”) + -het (“-ness”)
Noun
dygdighet c
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | dygdighet | dygdighets |
| definite | dygdigheten | dygdighetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |
From dygdig (“virtuous”) + -het (“-ness”)
dygdighet c
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | dygdighet | dygdighets |
| definite | dygdigheten | dygdighetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |