ecgan
Old English
Etymology
From eċġ (“edge”) + -an (infinitive suffix)
Pronunciation
- IPA(key): /ˈej.jɑn/, [ˈed.d͡ʒɑn]
Verb
ecgan
Conjugation
Conjugation of eċġan (weak, class 1)
| infinitive | eċġan | eċġenne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | eċġe | eġde |
| second person singular | eġst | eġdest |
| third person singular | eġþ | eġde |
| plural | eċġaþ | eġdon |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | eċġe | eġde |
| plural | eċġen | eġden |
| imperative | ||
| singular | eġe | |
| plural | eċġaþ | |
| participle | present | past |
| eċġende | (ġe)eċġed | |