epiker
Swedish
Etymology
From epik + -er. Attested since 1810.
Pronunciation
- IPA(key): /ˈeːpɪkɛr/
Noun
epiker c
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | epiker | epikers |
| definite | epikern | epikerns | |
| plural | indefinite | epiker | epikers |
| definite | epikerna | epikernas |