funktionsverb
Swedish
Etymology
funktion (“function”) + -s- + verb (“verb”).
Noun
funktionsverb n
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | funktionsverb | funktionsverbs |
| definite | funktionsverbet | funktionsverbets | |
| plural | indefinite | funktionsverb | funktionsverbs |
| definite | funktionsverben | funktionsverbens |