genombrott
Swedish
Etymology
genom (“through”) + brott (“break”)
Noun
genombrott n
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | genombrott | genombrotts |
| definite | genombrottet | genombrottets | |
| plural | indefinite | genombrott | genombrotts |
| definite | genombrotten | genombrottens |