konicitet
Swedish
Etymology
By surface analysis, konisk + -itet.
Noun
konicitet c
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | konicitet | konicitets |
| definite | koniciteten | konicitetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |
By surface analysis, konisk + -itet.
konicitet c
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | konicitet | konicitets |
| definite | koniciteten | konicitetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |