Norwegian Bokmål
Noun
kropper m
- indefinite plural of kropp
Old Swedish
Etymology
From Old Norse kroppr, from Proto-Germanic *kruppaz.
Noun
kropper m
- body
- torso
Declension
Declension of kropper (strong a-stem)
| masculine
|
singular
|
plural
|
|
|
indefinite
|
definite
|
indefinite
|
definite
|
| nominative
|
kropper
|
kropprin
|
kroppar
|
kroppanir, kroppaner
|
| accusative
|
kropp
|
kroppin
|
kroppa
|
kroppana
|
| dative
|
kroppi, kroppe
|
kroppinum, kroppenom
|
kroppum, kroppom
|
kroppumin, kroppomen
|
| genitive
|
kropps
|
kroppsins
|
kroppa
|
kroppanna
|
Descendants