Romanian
Etymology
From master + -at.
Noun
masterat n (plural masterate)
- master's degree
Declension
Declension of masterat
|
|
singular
|
|
plural
|
|
|
indefinite
|
definite
|
indefinite
|
definite
|
| nominative-accusative
|
masterat
|
masteratul
|
masterate
|
masteratele
|
| genitive-dative
|
masterat
|
masteratului
|
masterate
|
masteratelor
|
| vocative
|
masteratule
|
masteratelor
|