metgian
Old English
Pronunciation
- IPA(key): /ˈmet.ɡi.ɑn/, [ˈmet.ɣi.ɑn]
Verb
metgian
- alternative form of metegian
Conjugation
Conjugation of metgian (weak, class 2)
| infinitive | metgian | metgienne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | metgiġe | metgode |
| second person singular | metgast | metgodest |
| third person singular | metgaþ | metgode |
| plural | metgiaþ | metgodon |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | metgiġe | metgode |
| plural | metgiġen | metgoden |
| imperative | ||
| singular | metga | |
| plural | metgiaþ | |
| participle | present | past |
| metgiende | (ġe)metgod | |