oresonlighet

Swedish

Etymology

From oresonlig +‎ -het.

Noun

oresonlighet c

  1. obduracy
    Antonym: resonlighet

Declension

Declension of oresonlighet
nominative genitive
singular indefinite oresonlighet oresonlighets
definite oresonligheten oresonlighetens
plural indefinite oresonligheter oresonligheters
definite oresonligheterna oresonligheternas

Further reading