overklassen
See also: överklassen
Dutch
Etymology
From over- (“over-, excessively”) + klasse (“class”) + -en.
Pronunciation
- IPA(key): /ˌoː.vərˈklɑ.sən/
Audio: (file) - Hyphenation: over‧klas‧sen
- Rhymes: -ɑsən
Verb
overklassen
- (transitive) to outclass
Conjugation
| Conjugation of overklassen (weak, prefixed) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | overklassen | |||
| past singular | overklaste | |||
| past participle | overklast | |||
| infinitive | overklassen | |||
| gerund | overklassen n | |||
| present tense | past tense | |||
| 1st person singular | overklas | overklaste | ||
| 2nd person sing. (jij) | overklast, overklas2 | overklaste | ||
| 2nd person sing. (u) | overklast | overklaste | ||
| 2nd person sing. (gij) | overklast | overklaste | ||
| 3rd person singular | overklast | overklaste | ||
| plural | overklassen | overklasten | ||
| subjunctive sing.1 | overklasse | overklaste | ||
| subjunctive plur.1 | overklassen | overklasten | ||
| imperative sing. | overklas | |||
| imperative plur.1 | overklast | |||
| participles | overklassend | overklast | ||
| 1) Archaic. 2) In case of inversion. | ||||
Norwegian Bokmål
Alternative forms
Noun
overklassen m or f
- definite masculine singular of overklasse
Norwegian Nynorsk
Alternative forms
Noun
overklassen m or f
- definite masculine singular of overklasse