rådighet
Swedish
Etymology
Noun
rådighet c
- resoluteness, resourcefulness, presence of mind
- (law) right of disposition (of a property unit)
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | rådighet | rådighets |
| definite | rådigheten | rådighetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |
Synonyms
Antonyms
Derived terms
- rådighetsfel
- rättrådighet
- självrådighet
- villrådighet