rapportör
See also: rapportør
Swedish
Etymology
Borrowed from French rapporteur. Doublet of reporter.
Noun
rapportör c
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | rapportör | rapportörs |
| definite | rapportören | rapportörens | |
| plural | indefinite | rapportörer | rapportörers |
| definite | rapportörerna | rapportörernas |