refuteren
Dutch
Etymology
Verb
refuteren
- (formal) to refute
- Synonym: weerleggen
Conjugation
| Conjugation of refuteren (weak) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | refuteren | |||
| past singular | refuteerde | |||
| past participle | gerefuteerd | |||
| infinitive | refuteren | |||
| gerund | refuteren n | |||
| present tense | past tense | |||
| 1st person singular | refuteer | refuteerde | ||
| 2nd person sing. (jij) | refuteert, refuteer2 | refuteerde | ||
| 2nd person sing. (u) | refuteert | refuteerde | ||
| 2nd person sing. (gij) | refuteert | refuteerde | ||
| 3rd person singular | refuteert | refuteerde | ||
| plural | refuteren | refuteerden | ||
| subjunctive sing.1 | refutere | refuteerde | ||
| subjunctive plur.1 | refuteren | refuteerden | ||
| imperative sing. | refuteer | |||
| imperative plur.1 | refuteert | |||
| participles | refuterend | gerefuteerd | ||
| 1) Archaic. 2) In case of inversion. | ||||
Derived terms
- refutatie