regelbrott
Swedish
Etymology
Noun
regelbrott n
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | regelbrott | regelbrotts |
| definite | regelbrottet | regelbrottets | |
| plural | indefinite | regelbrott | regelbrotts |
| definite | regelbrotten | regelbrottens |
regelbrott n
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | regelbrott | regelbrotts |
| definite | regelbrottet | regelbrottets | |
| plural | indefinite | regelbrott | regelbrotts |
| definite | regelbrotten | regelbrottens |