reverberatus
Latin
Etymology
Perfect passive participle of reverberō.
Participle
reverberātus (feminine reverberāta, neuter reverberātum); first/second-declension participle
Declension
First/second-declension adjective.
| singular | plural | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| masculine | feminine | neuter | masculine | feminine | neuter | ||
| nominative | reverberātus | reverberāta | reverberātum | reverberātī | reverberātae | reverberāta | |
| genitive | reverberātī | reverberātae | reverberātī | reverberātōrum | reverberātārum | reverberātōrum | |
| dative | reverberātō | reverberātae | reverberātō | reverberātīs | |||
| accusative | reverberātum | reverberātam | reverberātum | reverberātōs | reverberātās | reverberāta | |
| ablative | reverberātō | reverberātā | reverberātō | reverberātīs | |||
| vocative | reverberāte | reverberāta | reverberātum | reverberātī | reverberātae | reverberāta | |