sfincter
Romanian
Etymology
Borrowed from French sphincter, from Latin sphincter.
Noun
sfincter n (plural sfinctere)
Declension
| singular | plural | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | ||
| nominative-accusative | sfincter | sfincterul | sfinctere | sfincterele | |
| genitive-dative | sfincter | sfincterului | sfinctere | sfincterelor | |
| vocative | sfincterule | sfincterelor | |||