tekel
Turkish
Etymology
From tek (“single”) + el (“hold”).
Pronunciation
- IPA(key): /te.cɛl/
Noun
tekel (definite accusative tekeli, plural tekeller)
Declension
| singular | plural | |
|---|---|---|
| nominative | tekel | tekeller |
| definite accusative | tekeli | tekelleri |
| dative | tekele | tekellere |
| locative | tekelde | tekellerde |
| ablative | tekelden | tekellerden |
| genitive | tekelin | tekellerin |