tilbakelegge

Norwegian Bokmål

Etymology

From tilbake +‎ legge.

Verb

tilbakelegge (imperative tilbakelegg, present tense tilbakelegger, passive tilbakelegges, simple past tilbakela, past participle tilbakelagt, present participle tilbakeleggende)

  1. to leave behind, pass
  2. to cover, travel (a distance)

References