tonvikt
Swedish
Etymology
ton + vikt. Attested since 1787.
Noun
tonvikt c
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | tonvikt | tonvikts |
| definite | tonvikten | tonviktens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |
ton + vikt. Attested since 1787.
tonvikt c
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | tonvikt | tonvikts |
| definite | tonvikten | tonviktens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |