ulydighet
Norwegian Bokmål
Etymology
From Norwegian Bokmål ulydig (“disobedient”).
Noun
ulydighet m or f (definite singular ulydigheta or ulydigheten, indefinite plural ulydigheter, definite plural ulydighetene)
From Norwegian Bokmål ulydig (“disobedient”).
ulydighet m or f (definite singular ulydigheta or ulydigheten, indefinite plural ulydigheter, definite plural ulydighetene)