utfart
Swedish
Etymology
Noun
utfart c
- an exit (road or fairway leading out of something)
- Vid utfarten från området uppstår ofta köer
- Queues often form at the exit from the area
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | utfart | utfarts |
| definite | utfarten | utfartens | |
| plural | indefinite | utfarter | utfarters |
| definite | utfarterna | utfarternas |