uthållighet
Swedish
Etymology
uthållig + -het. Attested since 1825.
Noun
uthållighet c
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | uthållighet | uthållighets |
| definite | uthålligheten | uthållighetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |
uthållig + -het. Attested since 1825.
uthållighet c
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | uthållighet | uthållighets |
| definite | uthålligheten | uthållighetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |