vanmakt
Swedish
Etymology
From Old Swedish vanmakt, equivalent to van- + makt.
Noun
vanmakt c
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | vanmakt | vanmakts |
| definite | vanmakten | vanmaktens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |
From Old Swedish vanmakt, equivalent to van- + makt.
vanmakt c
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | vanmakt | vanmakts |
| definite | vanmakten | vanmaktens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |