verpletteren
Dutch
Etymology
From ver- + pletteren, a frequentative of pletten.
Pronunciation
Audio: (file)
Verb
verpletteren
Conjugation
| Conjugation of verpletteren (weak, prefixed) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | verpletteren | |||
| past singular | verpletterde | |||
| past participle | verpletterd | |||
| infinitive | verpletteren | |||
| gerund | verpletteren n | |||
| present tense | past tense | |||
| 1st person singular | verpletter | verpletterde | ||
| 2nd person sing. (jij) | verplettert, verpletter2 | verpletterde | ||
| 2nd person sing. (u) | verplettert | verpletterde | ||
| 2nd person sing. (gij) | verplettert | verpletterde | ||
| 3rd person singular | verplettert | verpletterde | ||
| plural | verpletteren | verpletterden | ||
| subjunctive sing.1 | verplettere | verpletterde | ||
| subjunctive plur.1 | verpletteren | verpletterden | ||
| imperative sing. | verpletter | |||
| imperative plur.1 | verplettert | |||
| participles | verpletterend | verpletterd | ||
| 1) Archaic. 2) In case of inversion. | ||||