distingere
Romanian
Etymology
Noun
distingere f (plural distingeri)
Declension
| singular | plural | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | ||
| nominative-accusative | distingere | distingerea | distingeri | distingerile | |
| genitive-dative | distingeri | distingerii | distingeri | distingerilor | |
| vocative | distingere, distingereo | distingerilor | |||