kvitte

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse kvitta.

Verb

kvitte seg (imperative kvitt, present tense kvitter, passive kvittes, simple past and past participle kvitta or kvittet, present participle kvittende)

  1. to rid oneself, get rid (med / of)

References

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

Etymology

From Old Norse kvitta.

Verb

kvitte seg

  1. to rid oneself, get rid (med / of)

References