kvitter
Norwegian Bokmål
Verb
kvitter
- present of kvitte
Swedish
Etymology
Deverbal from kvittra.
Noun
kvitter n
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | kvitter | kvitters |
| definite | kvittret | kvittrets | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |
kvitter
Deverbal from kvittra.
kvitter n
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | kvitter | kvitters |
| definite | kvittret | kvittrets | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |