overreageren
Dutch
Etymology
Pronunciation
- IPA(key): /ˌoː.vərˈreːaː.ɣeːrə(n)/
Audio: (file) - Hyphenation: o‧ver‧re‧a‧ge‧ren
Verb
overreageren
- (intransitive) to overreact, overrespond
Conjugation
| Conjugation of overreageren (weak, prefixed) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | overreageren | |||
| past singular | overreageerde | |||
| past participle | overreageerd | |||
| infinitive | overreageren | |||
| gerund | overreageren n | |||
| present tense | past tense | |||
| 1st person singular | overreageer | overreageerde | ||
| 2nd person sing. (jij) | overreageert, overreageer2 | overreageerde | ||
| 2nd person sing. (u) | overreageert | overreageerde | ||
| 2nd person sing. (gij) | overreageert | overreageerde | ||
| 3rd person singular | overreageert | overreageerde | ||
| plural | overreageren | overreageerden | ||
| subjunctive sing.1 | overreagere | overreageerde | ||
| subjunctive plur.1 | overreageren | overreageerden | ||
| imperative sing. | overreageer | |||
| imperative plur.1 | overreageert | |||
| participles | overreagerend | overreageerd | ||
| 1) Archaic. 2) In case of inversion. | ||||