scieldan
Old English
Pronunciation
- IPA(key): /ˈʃi͜yl.dɑn/, [ˈʃi͜yɫ.dɑn]
Verb
sċieldan
- alternative form of sċildan
Conjugation
Conjugation of sċieldan (weak, class 1)
| infinitive | sċieldan | sċieldenne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | sċielde | sċielde |
| second person singular | sċieldest, sċielst, sċieltst | sċieldest |
| third person singular | sċieldeþ, sċielt | sċielde |
| plural | sċieldaþ | sċieldon |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | sċielde | sċielde |
| plural | sċielden | sċielden |
| imperative | ||
| singular | sċield | |
| plural | sċieldaþ | |
| participle | present | past |
| sċieldende | (ġe)sċielded | |